En ny ringvirkningsanalyse fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA), bestilt av Svalbard Reiselivsråd, dokumenterer at reiselivet i Longyearbyen er den viktigste drivkraften bak norsk tilstedeværelse på Svalbard. Rapporten viser at næringen står for hele 63 prosent av sysselsettingen og bidrar med 1,1 milliarder kroner i verdiskaping – tilsvarende 40 prosent av den totale økonomiske aktiviteten i Longyearbyen.
Hovedfunn fra analysen
- Over 1000 årsverk knyttet til reiseliv:
- Ca. 643 direkte årsverk innen hotell, servering, opplevelser, transport og handel
- Ca. 200 indirekte årsverk hos underleverandører
- Ca. 200 årsverk fra lokalt konsum
- Reiselivet styrker familiesamfunnet gjennom attraktive jobber, bredt tjenestetilbud og variert fritids- og kulturtilbud – avgjørende for bo- og blilyst i et isolert samfunn.
- Positiv beredskapseffekt: Turistaktivitetene øker beredskapsbehovet, men reiselivsaktørene tilfører kompetanse, utstyr og ressurser som styrker den samlede beredskapsevnen.
Politisk forankring og ønsket utvikling
Rapporten bekrefter at reiselivet har levert på regjeringens strategiske satsing etter nedskaleringen av gruvedriften. Allerede i Meld. St. 32 (2015–2016) ble reiseliv, forskning og utdanning løftet frem som fremtidige bærenæringer. Den siste Svalbardmeldingen (Meld. St. 26, 2023–2024) understreker at videre utvikling skal prioritere kvalitet og verdiskaping fremfor volum.
Behov for investeringer og samarbeid
Analysen peker på kritiske utfordringer knyttet til infrastruktur og boligsituasjon. For å sikre et robust familiesamfunn og videre norsk tilstedeværelse, etterlyser Svalbard Reiselivsråd forutsigbare rammevilkår og tett samarbeid med statlige myndigheter.
– Reiselivet er langt mer enn en næring. Det er selve livsgrunnlaget for et levende lokalsamfunn på 78 grader nord, sier styreleder Ronny Strømnes.
